Det er moro å få lov til å dele både bilder og tekst. Februar 2020 reiste jeg fra Torp til Cuba, etter en mellomlanding/ flybytte i Amsterdam. Vi landet på Havana Airport. Vi fulgte strømmen av mennesker inn i terminalbygget og ned noen trapper. Jeg hadde bestilt en VIP ankomst, men viste ikke helt hva dette var. Da vi kom ned trappene så vi en masse mennesker som skulle gjennom passkontrollen, der oppdaget jeg en dame med et stort skilt hvor det stod: May Britt. Der kom fordelen av å ha betalt litt ekstra, denne damen geleidet oss utenom køene og tok oss med til luka hvor det stod V.I.P, vi kom kjapt igjennom passkontrollen og ble vist inn i et lokale like ved bagasjebåndet. Da vi hadde mottatt bagasjen ble vi geleidet gjennom tollen og ført direkte til utgangen hvor det da stod en mann med skiltet: May Britt. Vi ble geleidet rett ut i en taxi og kjørt til vårt første overnattingssted, som het Casa Estrella.Taxisjåføren gjorde en god jobb, han kjørte pent. Det var halvmørkt da vi kom, men det vi reagerte mest på på denne kjøreturen var at det var fotgjengere overalt. De var samlet på midtrabatter, i veien, i veikanten....ja, overalt. Da vi ankom overnattingsstedet sørget han for at vi ble tatt i mot og vi var ventet. Jeg hadde kjøpt ny koffert til turen, den var både tung og stor (hadde jo flere kilo med såper, tannkrem, kulepennen og ark - takk til dere) :). Han ga meg god hjelp. Da vi kom i hus måtte vi vente på en engelsk-talene person og mens vi satt i "dagligstuen" og ventet kom taxisjåføren tilbake....jeg hadde lagt igjen olajakka mi...Han var snill.
Gata vi bodde i.
Dette er "frokostsalen".
Vi var i Havana i 2 dager. 1. dag var det infomøte med Svane Rejser, Amcar tur, guide og lunch inkl. i billetten. Her var mye å se, været var litt grått og med litt regn. Vi hadde en guide første delen av dagen, det var flaks for meg. Han var Cubaner, men hadde bodd i Danmark i 5 år og var ganske flink til å forstå norsk og han svarte på dansk. Vi hadde han med på Amcar tur, vi var på Plaza De La Revolucion, så palasser, University of Havana og mye mer. Vi havnet på hotellet, Hotel Ambos Mundos, hvor Ernest Hemingway ofte var på besøk og banket på rom døren hans, rom 511, men han lukket ikke opp. .
Guiden skal på tur med skandinaver.
Chevrolet på Revolusjonsplassen
Utsikten fra taket på Hotel Ambos Mundos
På vei ned fra Hemingway sitt værelse, tråkket jeg feil i en trapp. Jeg holdt meg igjen i rekkverket, reddet meg og kamera fra fall, men dro skulderen ut av ledd.
Det var vondt. Og heldigvis for meg ordnet den Cubanske guiden opp, han fikk tak i en sjåfør som kunne kjøre oss til et Turist legesenter. Ble mottatt av fantastiske leger, måtte på røntgen, dras i og på ny røntgen. Jeg fryktet 12 dager i Cuba med smerte, men det var lite vondt etter å ha fått ting på plass igjen. Men litt hemmet med armen i fatle.
Før:
Etter endt legebesøk dro vi på en av Hemingway sine stamrestauranter for lunch (kl. hadde blitt 16.00 nå), La Bodeguita del Medio. Nydelig mat, hyggelig lokaler og atmosfære og hyggelig med levende musikk.
Dag 2 Havana
Tidlig kveld og tidlig opp... vi slet litt med tidsforskjellene. Men etter frokost var det ut å vandre gatelangs. Vi måtte prøve å gjøre oss litt kjent. Havana har en gammel bydel, der bodde vi. Lite rikdom. Nye Havana er mer forretningsstrøk og mer fasjonabelt. Men vi ønsket å se hvordan folk flest hadde det. De som har utleierom, driver restauranter ol tror jeg har det ganske greit. Men det var mye fattigdom å se, med de smilte. De har funnet ut hvordan de skal tekke turistene å klare å få noen pesos....
Da vi var på infomøte med Svane Rejser bestilte de bord for oss, på en restaurant, samme kvelden. Vi hadde fått med et kart hvor reise-konsulenten hadde notert ned flere adresser og vi klarte å bomme, uten å være klar over det. Men ting ordner seg for snille jenter... Vi fikk middag og klarte neste dag og få til samme avtale på det stedet vi kvelden før hadde reservert på. Vi skulle vært på Fajoma og havnet på Del Friente. Dette er flaut, men det viser deres vilje til å ville vårt beste:) Det synes jeg vi allerede har fått flere bevis på. De er et vennlig folkeslag.
Dag 3 og 4: Vi hadde leid bil m/sjåfør. Men før det skulle jeg ha min tunge, store koffert ned fra et trangt 3.etg, men fikk igjen hjelp av en av husets ansatte. Vi ventet spent i dagligstuen på bil og sjåfør. Da sjåføren kom inn og presenterte seg for Louis forstod vi at han bare snakket spansk, jeg tenkte hjelp..hvordan skal dette gå...Vi skulle være på tur med han i 8 dager og det burde jo bli en hyggelig tur og det ble det. Må innrømme at jeg var litt skeptisk i starten, det gikk jo både på hvordan han kjørte og det at det ble begrenset med kommunikasjon. Men har var smart, han viste seg å være en god sjåfør, som både kjørte behagelig og hensynsfullt. Han var flink til å se seg for. Han fant kelnere, ol som han dro med seg for å få til en dialog. Så dette fungerte. Denne dagen beveget vi oss inn i noe av det mest frodige på Cuba.
Pinar del Río er den vestligste provinsen på Cuba. Jordsmonnet og klimaet her regnes for å være det beste for tobakksdyrking i hele verden, og en rekke av av Cubas absolutt fineste sigarer kommer fra nettopp denne provinsen.
Provinsen har et storslått landskap med en rekke små åser i lavlandet, Cubas største korallrev og lave tåkeskyer mellom åsene og over markene om morgenen som gir landskapet et skjær av tropisk ro. Colombus skal en gang ha sagt at hvis paradiset på jord skulle finnes noe sted, måtte det ligge i Pinar del Rio.
Her var vi virkelig på landet, ja på bygda. Her var det vanlig med hest og kjerre ol.
Stakkars disse cubanerne, de har det ikke greit. De har et styresett som bestemmer alt, de har mange restriksjoner. Pga at USA igjen har opprettet handelsblokkade, sliter de med å få varer. Det er lite bensin på øya og den er dyr. Månedslønnen på Cuba er liten- literprisen på bensin er det motsatte. Det er ikke mange bensinstasjoner, de ligger ofte langs Motorveien og her var det alltid lange køer da trykket i pumpene svært lavt.....
Vi stoppet flere steder før vi ankom stedet vi skulle bo på i 2 netter, Viñales. En liten landsby.
Under ser dere bilder fra en tobakks plantasje og sigar rulling. Vi stoppet i en botanisk hage og vi stoppet ved Hotel Mokka, som er et rekreasjonssted, her er det i tillegg mange fuglefotografer. Vi besøkte også hjemmet til musikeren Polo Montañez. Gyngestolene og sengene tilhører Casa Marie Louisa.
Vår sjåfør gjorde hva han kunne for å vise oss det Cuba han var stolt av, men vi ville jo gjerne se det han ikke var like stolt av å vise frem.
Siden vi hadde ulikt språk, ble det faktisk noen tegninger. Vi hadde til nå kjørt forbi mange spennende motiver. Plutselig begynte han å forstå.....
Dag 5: Vi beveget oss videre sørover og endte i Grisebukta. Her ble vi innlosjert på Casa Tiki. Vi bodde nær vannkanten og kom oss raskt til stranda. Det var digg å sitte med føttene i Det Karibiske hav. En deilig kveld på stranda.
I tillegg er jo Grisebukta et historisk kjent sted.
Dag 6:
Jeg hadde lyst til å se solen stod opp. Så på morgen litt før 07.00, stod både jeg og hanene opp. Har aldri hørt så mye hanegal, noen gang. Tror hvert lite kryp inn hadde haner.Etter frokost ble det en liten kjøretur, men vi ville tilbake til stranda og bare late oss. Det ble litt bading.
Jeg angrer ikke for at jeg holdt hanene med selskap denne morgenen, det var så stille og vakkert :)
Litt utpå ettermiddagen ble det et skolebesøk, her:
Hadde jo klart å få tak i såpe, tannkrem, kulepenner og bøker som jeg hadde tatt med fra Norge. Jeg hadde forspurt meg litt på Svane Rejser om hvordan jeg burde fordele dette og hvor de trengte det mest. Jeg fikk vite at Grisebukta var det rette stedet. Her var det stusselige hus og man kunne se at de slet med å få endene til å møtes. Jeg valgte å ta dette med til en skole som lå der. Jeg troppet opp, men fant ingen engelsktalende, men fikk frem budskapet og gavene.
Dag 7: Etter vår siste frokost på Kasa Tiki,
tok vi farvel med Playa Caletón og nesa på taxien pekte mot Trinidad. Vi kjørte innom Cientefuegos, her lyste det av rikdom.
Etter et lite stopp her, havna vi inn i noen små trange fargerike gater...
Vi var i Trinidad.
Trinidad har også en flott og berømt strand, Playa Ancón
Denne stranden regnes som en av de fineste på sørkysten av Cuba, og tilgjengeligheten er grei siden den bare ligger ca. 1 mil sør for Trinidad. Så her tilbrakte vi noen timer.
Vi var i Trinidad i 3 netter og da var det å sette pila på Havana igjen, men via Santa Clara. Jeg gruet for å ta adjø med sjåføren vår. Han har kjørt behagelig, vært svært høflig og hjelpsom og strålende fornøyd når han fant ut at vi kunne kommunisere litt.
Her ser vi noe av Grand Parque natural Topes de Collantes. Nydelig !
Da vi ankom Santa Clara var vi på museumet med togvognene og historien om Che Guevara og Batista kan du lese under her.
Så var vi plutselig tilbake i Havana igjen. Vi ble innlosjert på Casa Estrella igjen, men fikk denne gangen det rommet som var lettest å komme til. Avskjeden med sjåføren gikk bedre enn fryktet...
Det har vært en super tur.
Vi vandra litt gatelangs og var innom noen hyggelige restauranter før vi dro hjem og pakket.
Siste dagen ble en sånn "hva gjør vi nå-dag". Vi skulle hjem og var blakke. De færreste stedene har de bankterminaler, så her er det CUC som gjelder. Og man får ikke lov til å ta mynt ut av landet. Så vi brukte opp så mye vi kunne.
Her er Cubaturen over. En fantastisk opplevelse ;) Tusen takk for turen Anne-Karin!!
Comments